What’s in the US-Iran agreement?
Hva er i USA-Iran-avtalen?
What s in the US Iran – Den 14-punktsavtalen mellom USA og Iran, kalt en Memorandum of Understanding (MoU), er nå i kraft etter at en høyrepresentant fra det amerikanske regjementet bekreftet det til BBC. President Donald Trump signerte avtalen formelt under G7-møtet i Evian-les-Bains i Frankrike, noe som markerte en viktig gjennombrudd i en konflikt som har vært på vekk siden forrige måned. Avtalen har som mål å åpne tilbake den avgjørende straitet Hormuz, som har vært blokkert av iranske styrker og de amerikanske flåten. Det er en viktig geopolitiske mål nå som olieråstoffet føler seg uhindret og priser kan bli stabilisert.
Det sentrale i avtalen
Avtalen søker å oppnå en varig våpenhvile mellom USA og Iran, med særlig fokus på å hindre militær konflikt med Libanon. I det første punktet er det klart at begge parter forpliktet seg til å opphøre med militære operasjoner på «alle fronter», inkludert de iranske forsvarssystemer i Libanon. Dette har vært et uttrykk for Trumps pålegg til å stoppe den iranske motstand mot Hezbolah, en organisation som har vært fremstående i det libanesiske feltet. Iransk representant i uttalelse på torsdag sa at eventuelle militære operasjoner fra Israel i Libanon ville være en «brudd på forståelsen» og «nødvendige tiltak vil bli foretatt».
«Våpenhvilen vil bli oppnevdt for alltid, og vi vil være oppført med hverandre på alle fronter,» sa en representant fra Iran.
I tillegg til våpenhvilen, er det to sentrale mål: Iran må sikre at det ikke oppnår en atomvåpen, og USA og Iran vil bygge opp en 300 milliarder dollar (300 milliarder USD) fond for å gjenopprette økonomi og infrastruktur i Iran. Det er viktig å merke seg at USA ikke er pålagt å bidra med pengene, noe som har vært en viktig debattpunkt i avtalen. Dette har vært et resultat av negosiasjoner mellom de to landene over forrige måned.
Så hva er det konkrete?
Den første delen av MoU stiller krav om at både USA og Iran skal oppføre seg etter måten som de kunne ha gjort tidligere i møtet. I tillegg skal de sikre at «territorial integrity og suverenitet» i Libanon beholdes. Dette vil bli en viktig årsak til å unngå kraftige våpenkonflikter i fremtiden. Men det er uklart hvordan Israel vil oppføre seg, ettersom det har vært aktør i konflikten.
«Vi vil respektere hverandre suverenitet og territoriale integritet, og hindre hverandre i å bli innebrennet i internaferiende saker.»
En del av avtalen gir også tilgang til straitet Hormuz, hvor kommersielle skip skal kunne passere uten kostnad. Dette har vært en av USA sin hovedmål siden konflikten begynte, fordi blokaden fører til en stor stigning i verdensoljeprisene. Den første delen av MoU vil ta hensyn til å fjerne tekniske og militære hindringer i straitet, samt å gjennomføre minemelding.
60-dagers tidsramme
Avtalen angir at en endelig forhandlingsresultat skal bli oppnådd innen 60 dager, med mulighet til å utvide tiden med tilfredsstillende samtykke fra begge parter. Dette tidsrommet har nå startet etter at presidentene signerte avtalen. Trump signerte dokumentet under et G7-middag i Palace of Versailles i Frankrike, og det har også blitt signert av iransk president Masoud Pezeshkian.
Etter at MoU blir godkjent, skal USA opphøre med å holde en blokkade over iranske harsk foruten betaling. Denne blokaden skal bli opphørt helt innen 30 dager, og under dette tidsrommet skal antallet skip som blir tillatt å passere være proporsjonalt med den trafikken som er gjenopprettet i straitet Hormuz. Dette vil skape en likevekt mellom USA og Iran i tilpasset transitt.
Historisk sammenheng
Denne avtalen kommer fire måneder etter at konflikten mellom USA, Iran og Israel begynte. Da ble det satt inn en kraftig framgångsfull militær operasjon mot Hezbolah i Libanon, noe som forårsaket store forstyrrelser i regionen. Trump hadde tidligere lovet «hjelp er på vei» til iranske protester, og denne avtalen kan være et tegn på at hans politikk søker å sikre en gjensidig forståelse.
Denne avtalen har blitt kalt «prestasenbasert», med den forutsetning at Iran holder seg til sine forpliktninger. Dette vil være en test for den iranske suverenitet, da de har oppfordret til at Libanon blir dekket i våpenhvile. Det er også viktig å merke seg at avtalen ikke løser alle nøkkelproblemer, men søker å oppnå en viktig forpliktelse til å unngå våpenkonflikt.
Det er likevel uklart hvordan Israel vil reagere, spesielt når det gjelder tilgangen til straitet Hormuz. Det er mulig at de ser på dette som en reduksjon av deres suverenitet, noe som kan føre til motstand i fremtiden. Avtalen gir imidlertid en ramme for hvordan USA og Iran kan samarbeide om å oppnå en endelig løsning.
Oppsummering og fremtid
Denne USA-Iran-avtalen er en viktig oppgjørsforhandling mellom de to landene, med fokus på å oppnå en permanent våpenhvile og å åpne tilbake straitet Hormuz. Den inneholder både forpliktelser og muligheter for å utvide tiden, noe som gir en tilpasset løsning. Likevel er det flere spørsmål som blir stilt, spesielt angående hvordan Israel vil reagere. Det er også viktig å merke seg at Iran har forpliktet seg til å bygge opp en rekonstruksjonsfond, selv om USA ikke er pålagt å bidra. Dette er en viktig mål, og en positiv utvikling for Iran’s økonomi.
Denne avtalen kan være et første skritt mot en langvarig løsning, men det vil kreve å sammenligne hvordan de to parteren oppfører seg i fremtiden. Det er også viktig å se på hvordan Hezbolah og andre iranske organisasjoner reagerer, fordi de har vært sentrale i konflikten. I tillegg kan dette være et signal til regionen om at USA og Iran søker å bygge opp forståelse og samarbeid.
Det er fremdeles uklart hvorvidt en formal signering i Genève vil skje, slik det hadde vært planlagt tidligere i uken. Men det er klart at den nå har blitt signert og er i kraft. Dette kan være en viktig gjennombrudd i en tid med store internasjonale forhandlinger, og det er mest sannsynlig at dette er et første skritt mot en mer stabilt forhold mellom USA og Iran.