Starmer: Intens Personlig Beslutning og Advarte Burnham i Første Intervju etter Å Gå Av
Samael.lol – I et sjeldent åpent intervju har Keir Starmer gjentatt sin «intens personlige» beslutning om å trå tilbake som statsminister, samtidig som han gi støtte til sin etterfølger Andy Burnham. Starmer påpekt at det ikke er mulig å skille utlandspolitikk fra innenlandske spørsmål, og at hans resignasjon hadde vært en «mye vanskelig» prosess. Han beskrev hvordan hans politiske karriere hadde endet etter å ha trukket seg innen tre dager etter at Burnham vant valget i Makerfield, et viktig tegn på Labour-partiets støtte.
Starmer gir støtte til Burnham
Starmer understreket at han forventer at Burnham vil ta over lederrollen, men merket at det «er en liten prosess å gå gjennom». Han pekte ut at han har «aldri hadde noen personlig motvilje» mot Burnham, som tidligere hadde vært mayor i Greater Manchester. Starmer lovet å «gjøre alt mulig for å sikre at neste regjering klarer seg», selv om han sier at han vil «holde munden» snarere enn å gi kontinuerlig råd til den nye lederen.
“Utlandspolitikken og innenlandske spørsmål er én og samme sak. Det er ikke sannsynlig å tro at man kan skille dem,” sa Starmer.
Under intervjuet diskuterte han også balansen mellom internasjonale og innenlandske utfordringer, og understreket at begge områder forblir like aktuelle, uansett hvem som står foran regjeringens lederskap. Starmer mente at Burnham må bruke like mye tid på internasjonale konflikter som han selv har gjort, for å sikre partiet har en stabilt retning.
Resignasjonen føltes intens personlig
Starmer fortalte hvordan han kom til sin endelige beslutning ved å bruke to dager sammen med sin familie på Chequers, det statsministerens landsbyhus. Han beskrev hvordan «disse samtaleene starter med mange diskusjoner med medarbeidere, parlamentariske kollegaer og rådgivere», men til tross for det «ble det til slutt en intens personlig sak». Han hadde trukket seg fra sine politiske ambisjoner for å gi prioritet for familien.
“Når man beslutter at sin politiske karriere er over, blir det en intens personlig sak – eller i hvert fall var det slik for meg,” sa Starmer.
Starmer forklarte at hans resignasjon hadde vært en kombinasjon av personlig og politisk vurdering, og at han hadde kompromissert mellom sine mål og familieforholdene. «Vi var sammen på Chequers, og der kom jeg til min endelige beslutning», sa han. Han mente at det hadde vært nødvendig for å sikre at Labour kunne fortsette sin politiske opptøying.
Legacy og kritikk
Under sine fire år som Labour-leder sa Starmer at hans arv hadde vært «absolutt sentralt». Han beskrev hvordan partiet hadde vært «politisk, finansielt og moralsk bryne» da han tok over, og hvordan det hadde vært «hardt og blodig arbeid» å redde det. Starmer sammenlarte sine oppnårds med tidligere statsministre som Clement Attlee og Sir Tony Blair, som hadde vært store politiske sjaner.
“Det kan være at Labour-partiet hadde vært tapt, men med andre har jeg redde det,” sa Starmer.
Kritikere hadde ofte lagt opp til at Starmer hadde brukt for mye tid på internasjonale arenaer, men han påpekte at hans oppgave som statsminister ikke kunne uttrykkes ut. Han hadde måttet «ha blikket både ut og inn i landet» for å sikre partiet hadde en konsistent politisk retning. Starmer mente at «vi er i en mer farlig og usikker verden enn vi har vært i for øyeblikket det meste av min karriere».
Burnham setter opp hinder for tidlig valg
Andy Burnham har avslått å kalle for et tidligere generalkonsultasjon hvis han blir statsminister. Starmer hadde tidligere uttalt at han hadde ønsket å kappe inn, inkludert å møte konkurrenter i en Labour-leaderskapsvalg. Men hans resignasjon kom så raskt etter Burnhams seier i Makerfield, at det ble en sterk antydning til at partiet ville ta en ny retning.
“Jeg tror ikke det er mulig å ha mindre tid på diplomati enn meg,” sa Starmer.
Starmer gjenta at hans beslutning hadde vært «intens personlig», og hvordan han hadde balansert mellom sine ambisjoner og familieforholdene. Han mente at hans tid som Labour-leder hadde vært «absolutt sentralt» for partiet, og at han hadde «saved» det fra å bli utslettet. Denne saken har ført til en ny fase i partiet, med Starmer som fremdeles en MP, men ikke lenger en aktør i daglig politisk drama.
