Henry Zeffman: What does Keir Starmer do next after Andy Burnham’s Makerfield win?

Henry Zeffman: Hva skjer etter Andy Burnhams seier i Makerfield?

Konflikt i Labour-familien

Henry Zeffman – «Forstumpet», «en smule forstumpet», «fullstendig forstumpet». Dette er bare et utvalg av meldingene jeg har mottatt fra Labour-avdelinger i løpet av nattens tid. Det er tydelig at det er Sir Keir Starmer som blir diskutert her: mannen som bare to år siden førte Labour tilbake til regjering etter 14 år utenfor magten, og kun fem år etter partis historiske dårligste generelle valgresultat. Disse representantene kommer fra ulike faggrupper, aldersgrupper og ministerposter, men de har ett felles mål – å hevde at Starmer har nådd det endelige trinnet.

«Når de konservative tapte valget sist gang, så sådde britiske vælgerer dem som «bare interessert i seg selv», «ugjernske» og «delt». Vi kan ikke tillate at vi blir begående i samme måte.»

Samtidig med at Starmer varnar mot splittelse, viser mange Labour-avdelinger allerede et uventet samensyn. De deler en oppfattelse om at Burnhams mål om å bli statsminister er nesten påsikker, og at den eneste åpne spørsmålet er hvordan han skal nå der. Ordet som blir brukt mer og mer for å beskrive denne lederskapsspillet er «koronering». Det vil si at avstemningen mellom partimedlemmer ikke er påsikker, men at Burnham blir den eneste kandidaten med nödvendig støtte fra 81 medlemmer i Stortinget. Dette scenarioet kunne føre til en uformell valg, slik som det skjedde med Gordon Brown i 2007.

Et viktig element i en eventuell koronering er Wes Streeting, som forlot sin stilling som helseminister for å protestere mot Starmer-lederskapet i fjor måned. Selv om noen av hans medarbeidere viser skeptisk hold, har Streeting vært bestemt i de siste dagerne på at han har støtte fra de 81 medlemmene som kravet for å starte en konkurser. Svaret på dette vil bli oppnådd innen kort tid, men han kan bli presset av både allierede og fiender å ta tilbake seg og gi Burnham en rask overgang.

Stjernen i dette spillet er imidlertid fremdeles Starmer. Han har på nytt hevdet at han vil bli kandidat i en lederskapsvalg. Under Labours regler trenger Starmer ikke nødvendigvis de 81 medlemmene for å lansere en konkurser. Som erstatte har han automatisk plass på partikvittet. Dette betyr at det ikke kan være noen «koronering» – eller det er nesten umulig å oppnå. Starmers forpliktelse til å følge frem til slutt sikrer en valgprosess blant alle partimedlemmer.

Starmer og støtten fra Stortinget

Men Starmer har også en dobbel rolle: han er både partileder og statsminister. I vårt system kan statsministeren bare lede om han har støtte fra en flertall av Stortingets medlemmer. Det var nettopp denne flertallsnødvendighet som førte til at Boris Johnson måtte gå i 2022. Så vil Starmer fremdeles ha støtte fra nok med medlemmer i Stortinget for å opprettholde regjeringen? Det er nettopp dette spørsmålet som vil bli avgjort over de neste dagene.

Det er også viktig å merke seg Starmers uttalelse til Labour-ansatte midt i dag. «Et lederskapsvalg vil «tære vår parti og vår bevegelse», sa han. Men hvis det blir utløst, må Starmer vise at det ikke er sin egen ønske om å opprettholde magten som er mest ansvarlig for Labours kaos. Det er et stort spørsmål: har han nok medllemmer i Stortinget til å sikre sin flertallsstøtte?

Burnham og fremtidens oppgaver

For å forstå den politiske dynamikken er det viktig å se på Burnhams seier i Makerfield. Dette resultatet har gitt ham et betydelig støttespill i partiet, særlig fra de eldre avdelingene som hadde mistet forsterkning under tidligere ledere. Slik en seier påvirker både mengden oppbakning og den måten partiet er organiserert på. Det er ikke bare en avstemning om en støtte, men også en valg over hvorledes Labour skal oppføre seg i fremtiden.

Det finnes også en interesse for å sikre at Burnham blir statsminister. Dette betyr at partiet må vite hvordan den interne konflikten kan løses. Mange har kjent til at Starmer har vært en vesti, men Burnham har visst en annen vekt. Slik en seier er en viktig vinnere for hans partimotstandere, og det kan bli en katalysator for en rask avstemning.

Avstemningen og partis dobbel rolle

I en måte kan man se på at Starmer har en dobbel funksjon. Han er både ledende politiker og avstemningssystem. Det er dette som kan gjøre en konkurser ekstra kompleks. Slik en avstemning ville innebære at Starmer måtte kombinere sin stilling som partileder med sin rolle som statsminister. Dette er en uvanlig situasjon, men den eksisterer.

Det er derfor spennende å se hvordan Starmer håndterer den interne konflikten. Mange av hans medarbeidere har allerede uttrykt støtte for en avstemning, men han har med styrke hevdet at det er avgjørende for å unngå at partiet blir splittet. Men hvis han allerede har tapt flertallsstøtte, hvordan kan han derfor være sikker på å opprettholde sin posisjon?

I dette spillet er det også viktig å se på hvordan Burnham kan oppnå sine mål. Slik en seier i Makerfield er ikke bare en oppfølging på en vellykket kamp for stillingen, men også en indikasjon på at hans støttespill kan opprettholdes. Det er derfor spennende å se hvordan Starmer og hans allierte gjør seg opp mot denne forandringen. Hvis det blir en koronering, vil Burnham være statsminister og Starmer må kunne gi opp sin rolle, eller han må vise at han fortsatt har nok medlemmer til å støtte sin egen nåde.

Politisk klima og framtidens valg

Denne situasjonen viser hvordan Labour har oppført seg i de siste månedene. De har vært oppspilt over en mulig splittelse, men samtidig har de vært enige om at en statsminister må være sterk. Burnhams seier og Starmers holdning gir et tydelig bilde av hvordan partiet har skiftet mellom støttespill og konflikt. Det er ikke bare en stilling i partiet, men også en viktig test for hvordan Labour kan gjøre seg opp i fremtiden.

Dette spillet er åpenbart en stor kamp mellom to ledere. Men det er også et spørsmål om hvordan partiet oppfører seg i en politisk klima hvor det er viktig å unngå splittelse. Det er mulig at Burnham, med sin seier og hans altså inkluderende støtte, vil bli den eneste kandidaten. Men Starmer har ikke gått opp på å gjøre seg opp, og hans tilstedeværelse på partikvittet kan gi en langsommere utvikling. Det er derfor spennende å se hvordan de neste dagene gir et svar på dette spørsmålet.

Denne lederkonkurransen vil ikke bare påvirke Starmer og Burnham, men også andre i partiet. Det er viktig å se på hvordan de andre medlemmene i Stortinget oppfører seg. Slik en stilling i partiet gir ofte en dobbel rolle, og det kan bli interessant å se hvordan de alle samarbeider for å oppnå en felles mål. Det er en stor utfordring, men det er også en mulighet for en fornyet politisk styrke.